MorsmålPosted by Whyn Wed, April 16, 2008 12:13:20Morsmålsundervisning, identitet og identitetsutvikling
Morsmålets betydning for identitetsutviklingen er vektlagt forskjellig i Mønsterplanen av 1987 og i L97. Mens M87 la vekt på morsmålet betydning for identitetsutviklingen, som redskap for tilegning av fagkunnskaper og for å utvikle norsk som andrespråk, var ikke morsmålets betydning for identitetsutviklingen vektlagt i L97. For minoritetene er det viktig å holde fast ved sitt eget morsmål og sin egen kultur for å berge en positiv identitet.
Nurten Cenar
Les innlegget og si hva du mener
Elevers skoleprestasjonerPosted by Whyn Wed, April 16, 2008 12:07:08Forskning viser at barn med minoritetsbakgrunn får læringsproblemer i skolefagene når de er i 4. og 5. klasse. Årsaken til det er manglende ordforråd og begrepsrepertoar. Med manglende ordforråd og begrepsrepertoar, blir det å forstå innholdet i det man leser veldig komplisert. Det hevdes at fagopplæring gitt i og på morsmålet i minst fem-seks år, vil utvikle barnets avanserte språklige og kognitive kompetanse i førstespråket, som senere kan brukes i andrespråket.
Nurten Cenar
Les hele filen og si hva du mener
Elevers skoleprestasjonerPosted by Whyn Wed, April 16, 2008 11:57:44Forskning viser at minoritetsspråklige barn som får sin første lese- og skriveopplæring på andrespråket, får problemer med forståelsen av innholdet av det de leser. Manglende ordforråd i andrespråket er en viktig årsak til den svake leseferdigheten blant barn med norsk som andrespråk, ifølge forskning.
(Nurten Cenar)
Barn som begynner på skolen med ingen eller svake norskferdigheter, vil få problemer med den første lese- og skriveopplæringen. Når undervisningen foregår i og på et språk som de ikke behersker, vil det gi store utforinger. Det er av stor betydning for god læring at barna forstår det de hører og leser i en undervisningssituasjon. Videre er det viktig at de kan delta i samtaler om de emner som undervises i og etter hvert uttrykke seg skriftlig. Mange barn som får sin første lese- og skriveopplæring på andrespråket, for problemer med forståelsen av innholdet av det de leser. Grunnen til det er kort og godt at de ikke har nok ordforråd og forstår derfor ikke betydningen av de ordene de møter i teksten. Forskning viser at hvis et individ skal få gode leseferdigheter, må visse faktorer være tilstede. I følge Engen(1996), har følgende faktorer en positiv effekt for leseferdigheter:
- opplæringsspråket er det samme som elevenes hjemmespråk
- eleven har et ordforråd på minst 6000 – 10 000 ord i opplæringsspråket
- eleven kan konsentrere seg om avkoding og automatisering av leseferdighet i 1. og 2. klasse og behøver ikke å forholde seg til ny informasjon om verden gjennom leseopplæringen (Engen 1996, s. 26)
For mange elever med minoritetsbakgrunn i Norge, er ikke disse faktorene tilstede. Elever med norsk som andrespråk, får ikke morsmålsopplæring i og på hjemmespråket. Mange barn har heller ikke så store ordforråd når de begynner på skolen. Det kan være ulike årsaker til dette. En årsak kan være at barnet nettopp har kommet til landet. En annen årsak kan være at barnet ikke har gått i barnehage eller vært i sosial samspill med norsktalende omgivelser. Når et barn skal konsentrere seg om både avkoding og automatisering av leseferdighet i et språk barnet ikke forstår, sier det seg selv at det byr på problemer. Hvis leseopplæringen hadde vært gitt i det språket barnet behersker allerede, ville det gi bedre resultater.
MorsmålPosted by Whyn Wed, April 16, 2008 11:50:38Det er ulike meninger om morsmålets betydning for andrespråksutviklingen. Mens noen mener at det er et overgrep mot barna at de må bryne seg på flere språk samtidig, hevder andre at en som har et godt utviklet morsmål i forhold til alderen, har lettere å lære et andrespråk. Selv om det kan være mye nytt som skal læres når en skal lære et nytt språk, så er det ikke alt som må læres på nytt.
Av Nurten Cenar
Les hele pdf filen og si hva du synes.
MorsmålPosted by Whyn Wed, April 16, 2008 10:40:19Er Morsmål viktig?!
Mohamed Melioui
Hva er formålet med opplæring? Er det at minoritetsspråklige barn bare skal lære å lese, skrive og snakke norsk, eller de også skal lære å bruke norsk til å klare seg i skolehverdagen? Jeg tror at skolemestring er veldig viktig for minoritetsspråklige barn. Elevene skal få mulighet til å benytte sitt morsmål fordi lesing er både avkoding og forståelse. Man må kunne bruke leseferdighetene til å tilegne seg et innhold. Derfor er det veldig viktig at minoritetsspråklige barn begynner å lære å lese på det språket du har best muntlig kompetanse på.
Kamil Őzek fant at elever som ikke mestret norsk godt nok ved skolestart og ikke fikk fagopplæring på et språk de mestret, ikke hadde utbytte av opplæringen på småskoletrinnet.
Morsmål har stor betydning for elevenes samhandling med familiemedlemmer hjemme og i det landet som de kommer fra. På den måten har morsmålet en viktig funksjon i elevenes identitetsutvikling. Språk og identitet henger sammen, og blir morsmålet ikke tatt på alvor på skolen, vil dette kunne få konsekvenser for elevens selvbilde.
Lese og skrive på morsmålet skal gi tospråklige elever like muligheter til å utvikle sine evner og bli inkludert i skolen, morsmålsundervisning skal rett og slett gi eleven mulighet for god sosial og faglig utvikling.
Å kunne benytte et språk man mestrer fører i større grad til kreativ læring.
Kulbrandstad i kap. 6.2 mener at det er viktig å få leseopplæring på et språk man kan, for å skjønne innholdet av hva man leser i tillegg til å bli kjent med prinsippene for avkoding.
Anders Bakken fant at elever som har fått morsmålsopplæring gjennom hele grunnskolen, fikk bedre karakterer til avsluttende eksamen på ungdomsskolen enn elever som ikke hadde fått slik opplæring.
